Personlige verktøy
Du er her: Forside Users Kjetil Struktur organisasjon konsensus Konsensus, foredrag
Logg inn


Glemt passordet?
 

Konsensus, foredrag

Basert på Butler og Rothstein

Om Konflikt og Konsensus

En håndbok i å ta beslutninger ved hjelp av Formell Konsensus

av C.T. Butler og Amy Rothstein

Web adresse: http://home.c2i.net/ganysu/konsensus/index.html


.

Konsensus: beslutningsmetode hvor beslutninger oppnås ved at alle medlemmer som er til stede slutter seg til et forslag.

Tilslutning kan også gis selv om uenigheter gjenstår etter diskusjonen, så fremt medlemmene/ gruppen er enige om å være uenige: en  trår til side, og tillater forslaget å bli akseptert av gruppen.

.

.

Formell Konsensus: konsensussprosess med en klart definert oppbygning, som beskrevet av Butler og Rothstein.

Krever en forpliktelse til aktivt samarbeide, evne til disiplinert tale og lytting, og respekt for hverandres bidrag. Enhver er ansvarlig for å delta aktivt som kreativt individ i fellesskapet.

 

 

 

 

Innhold

1   Fordelene med Formell Konsensus

 
  • Sammenligning av Beslutningsmetoder
  • Virkning på Samarbeidsklima
  • Karaktertrekk ved Formell Konsensus
  • 2   Om å ta beslutninger

     

    3   Om konflikt og konsensus



     

     

     

     

    1  Fordelene med Formell Konsensus

     

    Begrunnelse for konsensus

     

    • Fremmer demokrati: alle deltar på lik linje
    • Fører til gode beslutninger: to hoder tenker bedre en ett/ syntese og evolusjon av ideer (økologi!)
    • Effektivitet: Unødvendig å forklare virkning av beslutninger. Forhindrer at beslutninger seinere blir motarbeidet i det skjulte.
    • I økosamfunn der folk skal leve tett på hverandre, er det viktig å unngå et misfornøyd mindretall.
    • Inviterer til deltakelse (spes. ved spredning av et godt budskap, feks. økolandsbytanken)
    • Det/n strukturløse møtet/gruppen finnes ikke/ blir sjelden større enn 5-6 personer.
    • Motvirker faren for gruppetenkning ("A stoler på B stoler på C stoler på A")

     

     

     

     

     

    Konsensus som beslutningsmetode, har utviklet seg i gjennom århundrer.

    Wikipedia:

    Consensus decision-making is a decision-making process that not only seeks the agreement of most participants, but also to resolve or mitigate the objections of the minority to achieve the most agreeable decision. Consensus is usually defined as meaning both general agreement, and the process of getting to such agreement. Consensus decision-making is thus concerned primarily with that process.

    While not as common as other decision-making procedures, such as majoritarian voting, consensus is used by a wide variety of groups. Religious denominations such as the Quakers, economic policy bodies including the Dutch Polder Model and historical Hanseatic League, anarchist organizations such as Food Not Bombs and various infoshops, many non-governmental organizations, and even entire nations such as the Haudenosaunee use consensus decision-making. Majoritarian voting is considered the last resort in several democracies, consensus decision-making being the preferred process.

    Konsensus sammenliknet med andre beslutningsformer

     

    For alle de følgende alternativer er ulempen at  

    1. gode argumenter kan bli oversett og at
    2. mindretallet kan føle seg overkjørt.

    Graden øker nedover.

     

     

    • Flertallsavgjørelse / avstemning

     

    • Mindretallsavgjørelse (grader av manglende uttesting av enighet) 
      • Minoritetsbeslutning: "Vel, da ser det ut som vi er enige. Vi går videre med forslag 1"   (Gruppens støtte påberopt, ikke sjekket)
      • Håndtrykk: "A: Kanskje vi skal begynne med å presentere oss? B: God ide, jeg heter Nils"
      • Selvautorisering: "Vi begynner med å presentere oss; jeg heter Ole"

    • Autokrati/ sjefsavgjørelse ("Kongen befaler at..", "Alle mann på dekk!")  Kan være påkrevd i situasjoner med sterkt tidspress og / eller fare.

     

    • Plopp-vedtak (ved manglende respons): Noen kommer med et forslag, så kommer et forslag 2 og 3 osv, inntil det første forslaget tas opp igjen, som gruppen diskuterer videre. Umerkelig er forslag 2 og 3 forkastet.

     

     

     (NB Dersom effektivitet er viktig og problemet er av underordnet karakter, kan flere av disse beslutningsalternativene være OK)









     

     




     




     


     

     

     


     

     


     


     

    Hva særpreger konsensus?

     

    Motsats til flertallsstyre og konkurranse

    • Flertallsavgjørelser. Skaper konkurransepreget atmosfære: velge mellom to (eller flere) muligheter.
    • Resultat: Angrep og svekking av andres synspunkter, snarere enn fremhjelpe og bifalle egne ideer.
    • Avstemning ofte uten at partene har gitt til kjenne og grunngitt noe som helst om egne synspunkter, men har brukt tiden utelukkende på å angripe motstanderen, ofte i fremskrittets navn.

     

     

     

     

    Konsensus og samarbeide

    • Skaper en atmosfære preget av samarbeide.
    • Bare ett forslag vurderes av gangen.
    • Alle arbeider sammen for å komme fram til den best mulige beslutningen for gruppen.
    • Alle innvendinger tas opp og løses, en av gangen, helt til alle har blitt hørt.
    • Forslaget tilhører ikke forslagstilleren,  så løsningen kan utarbeides i fellesskap.

     

     

     

    Forslagets betydning

    • Forslag: Kun slike som har til hensikt å fullføre den felles oppgave.
    • Alle arbeider for å forbedre forslaget, for å gjøre det til den beste beslutningen for gruppa.
    • Alle forslag blir vedtatt med mindre gruppa vurderer at det står i motsetning til hva gruppa som helhet er tjent med.

     



    Forholdet til konflikt

    • Beslutninger dreier seg like mye om konflikter som om enighet,
    • Formell Konsensus virker best i en atmosfære hvor konflikter blir ansporet, støttet og løst i samarbeide, med respekt, ikkevold, og kreativitet.
    • Konflikt ønskes velkommen, ikke unngås, avvises, reduseres, eller fornektetes.

     



    Godtakelse av den felles verdi-plattform

    • Gruppen må grundig vurdere egen evne til å respektere grunn-prinsippene for konsensus og verdi-plattformen (konstitusjon, se nedenfor).
    • i motsatt fall vil ikke Formell Konsensus være mulig.

     



    Den minst voldelige beslutningsmetoden.

    • Bruk av makt for å dominere er voldelig og uønsket.
    • Overtalelse: uten falskhet, tvang, eller ondskap.
    • Sannhet, kreativitet, logikk, respekt og kjærlighet.
    • Flertallsavgjørelser o.l. aksepterer og inviterer til bruk av makt
      •  Målet er å vinne voteringen, selv om andre forslag er bedre.
      • Overkjøring av interessene til mindretallet: grunnleggende voldelig.
    • Konsensus: streber mot å ta hensyn til alles interesser og finne en løsning på dem før noen beslutning blir tatt.
    • Fremmer et miljø hvor alle blir respektert og hvor alle bidrag blir verdsatt.

     

     

     

    Den mest demokratiske beslutningsmetoden.

    • Inviterer til deltakelse. Tiltrekker og involverer et stort antall mennesker.
    • Tillater lik adgang til makt, utvikler samarbeide, fremmer bemyndigelse, en følelse av individuell ansvarlighet for gruppens handlinger.
    • Utvikler beslutning som er den beste for hele gruppen. Syntese og evolusjon, ikke konkurranse og nedsliting.

     

     

     

    Basert på gruppens prinsipper.

    • Protester eller innvendinger: presenteres for gruppa og enten løses eller vurderes. 
    • Gyldig protest:
      • holder seg innenfor tidligere beslutninger
      • basert på de grunnleggende prinsipper (konstitusjonen).
      • kan ikke bare ivareta behovene til det protesterende individet
      • Ugyldige protester kan ikke blokkere for konsensus.

     



    Ønskelig i større grupper.

    • Store grupper: Kompleksiteten i problemstillinger og ulik bakgrunn blant medlemmene, fordrer Formell Konsensus
    • Sterkt strukturert modell.  Retningslinjer og metoder for å:
    • Mindre grupper, mindre struktur. Kan plukke ut deler av Formell Konsensus som det høver seg.

     

     

     

    Virker best når mange mennesker deltar.

    • Resultatet er større enn summen av ideer fra individene i gruppa.
    • Den ene ideen bygger på den forrige ---> nye ideer, osv. Dvs. kreativt samspill mellom ideer.
    • Jo flere mennesker, desto flere ideer og muligheter blir generert.
    • Alle deltar. (Forutsetning: alle er skolert i Formell Konsensus og bruker dette aktivt.)

     

     

     

    Ikke grunnleggende tids-ødende.

    • Mål: Å gjennomføre beslutning.
    • Gjennomføring <= akseptering av beslutning <= formidling av beslutning <= selve beslutningen <= diskusjon/forslag/ide
    • Selv om selve beslutningen kan ta lengre tid, er det unødvendig med tidsbruk på de neste stegene
    • En kompleks beslutning tar uansett lengre tid, uavhengig av metoden som brukes eller antall mennesker involvert.
    • Tålmodighet: Formell Konsensus, som enhver metode, forbedres uansett med en generøs mengde tålmodighet.
    • Spillets regler må være kjent

     

    Kan ikke saboteres i det skjulte.

    • Motvirker anti-demokratiske taktikker fra overvåkere, infiltratører og urostiftere
    • Kan alltid be om en forklaring om på hvilken måte noens handling er gagnlig for gruppa (forutsetningen om samarbeide og god vilje).
    • Forstyrrende oppførsel må ikke tolereres. Må forhindre fordekte forstyrrelser, skjult agenda og ondskapsfull manipulasjon.

     

     

     

     

     

    Sammenligning av beslutningsmetoder

    Når man skal velge beslutningsmetode, er det to spørsmål man bør stille seg.

    1. Er beslutningsveien rettferdig?
    2. Kommer man fram til gode løsninger?



    For å bedømme beslutningsveien, vurder følgende:

    • Flyter møtet lett?
    • Er diskusjonen saklig?
    • Brukes det for lang tid på å komme fram til en beslutning?

    For å bedømme kvaliteten på sluttresultatet, beslutningen, vurder:

    • Er beslutningstagerne og alle berørte parter tilfreds med resultatet?
    • I hvilken grad har man oppnådd hensikten med det originale forslaget?
    • Er det tatt hensyn til de underliggende spørsmål?
    • Er resursbruken fornuftig?
    • Ville gruppa ha gjort den samme beslutningen om igjen?

     

     

     


    2  Om å ta beslutninger

    Innledning

    Konsensus vedtak

    • Vedtak: når alle deltagere slutter seg til resultatet av diskusjonen omkring det opprinnelige forslaget.
    • De som ikke er enige i et forslag, er selv ansvarlige for å gi uttrykk for sine innvendinger.
    • Ingen beslutninger blir vedtatt før det er funnet løsninger på alle innvendinger.
    • Gjenstår uløste problemer: bli enige om å være uenige. Anerkjenne at man har uløste problemer, samtykker til at forslaget likevel blir vedtatt.
    • Forutsettes derfor ikke at alle må være fullstendig enige for at man skal oppnå konsensus.
    • Dette en likevel høyst usannsynlig situasjon i ei gruppe med intelligente, kreative individer.

     

     

     

    Behovet for en strukturert metode

    • Konsensus er i ferd med å bli en populær demokratisk beslutningsform,
      •  men få organisasjoner bruker en modell som er spesifikk, konsistent, og effektiv, snarere uformell, utydelig, og veldig inkonsekvent. 
    • For å utvikle en mer formell konsensusmetode,
      •  definere de felles prinsippene som danner fundamentet for gruppens arbeide
      • bevisst velge hvilken struktur som metoden bygges inn i.

     

     

    Strukturen ved formell konsensus

     

    Formell Konsensus arbeider i nivåer eller sykler

     

    Hvert nivå har ulik synsvinkel og fokus

     

    1. Tillater alle å uttrykke sitt perspektiv, innbefattet innvendinger, men gruppa bruker ikke tiden på problemløsing.  
        
      -bred synsvinkel, 
       
      -vurdere  generelle fordeler og ulemper, filosofiske og politiske implikasjoner, og annen relevant informasjon.
       
      -fokuset er på forslaget som helhet. Noen beslutninger kan tas allerede etter diskusjoner på første Nivå.

       
       
       
    2. identifiserer problemer, uten å løse dem. 
       
      synsvinkelen begrenset til innvendingene.
       
      Fokus på å identifisere kjernen i problemer og å gruppere beslektede problemer 
       
      krever disiplin.
       
      Reaktive kommentarer, selv morsomme kommentarer, og løsninger, selv gode løsninger, kan undertrykke andres kreative ideer.

       
       
       
    3.  utforsker løsninger.
       
      synsvinkelen veldig smal.
       
      Fokus begrenset til ett enkelt uløst problem, inntil det er løst.

       

     

    • Vanligvis vil en behandle hvert steg på separate møter (men avh. av sakens kompleksitet).

    Arbeidsgangen ved Formell Konsensus

     

     

    Introduksjon

    Avklare prosessen

    • Møtelederen
      •  introduserer den som skal presentere forslaget
      • gir et kort resymé av sakkens historikk, hva som brakte  forslaget til møtet
      • beskriver fremgangsmåten som skal følges (konsensus).
      • klargjør arbeidsgangen og diskusjonsteknikkene.

     

     

    Presenter Forslaget eller Saken

    • forslag forberedes normalt skriftlig i god tid før møtet
      1. saken kan gjennomtenkes og diskuteres på forhånd
      2. lettere å ta hensyn til innvendinger
      3. man får færre overraskelser
      4. alle involveres i utarbeidelsen av forslaget.
    • Mangler forarbeidet, sendes forslaget best videre til en komité
    • Presentatoren
      • leser det skriftlige forslaget høyt
      • gir bakgrunnsinformasjon
      • uttrykker forslagets fordeler og grunner for antagelse, inkludert kjente problemer.

     

    Spørsmål som belyser forslaget

    • Spørsmål: som søker større forståelse for forslaget.
    • Alle må forstå hva som skal tas stilling til før diskusjonen begynner.
    • Ingen kommentarer eller innvendinger her.
    • Diskusjonen kan starte når alle spørsmål er besvart.

     

     

     

    Nivå 1 : Bred Åpen Diskusjon

     

    Generell Diskusjon

    • Fokus på  forslaget som helhet (god idé/  generelle problemer ?).
      • filosofisk eller prinsipiell karakter
      • langsiktige virkninger av forslaget
      • mulig presedens. 
    • Ikke ta opp detaljerte problemer her
    • Ikke utdyp temaer, men skriv alt ned.
    • Kreativt mangfold av kommentarer og ideer,  relevante tilleggsopplysninger.
    • For "motstandere": vurder den generelle viktigheten av forslaget
    • For "tilhngere": tenk bredt over de generele innvendingene.
    • De første innvendinger ofte av almen interesse for hele gruppa.

     

    • Generell støtte?  anmode om et opprop for Konsensus.

    Opprop for Konsensus

    • Møtelederen spør: "Er det noen uløste problemer?" eller "Er et det noen gjenstående innvendinger?"
      1.  (IKKE: "Er det Konsensus?" eller "Er alle enige?".  Hindrer innvendinger.)
    • øyeblikks stillhet  (enkelt beslutning, kort pause; kompleks, lang)
    • hvis ingen nye innvendinger: konsensus er oppnådd,
    • forslaget leses opp for å skrives ned.
    • møtelederen fordeler ansvaret for å følge opp saken (evt. i komité) 
    •  Alle uløste problemer som noen trår til side med, skal listes opp sammen med forslaget og blir en del av det.

     

    Nivå 2 : Avdekke problemstillinger

     

     

    Skriv opp alle innvendinger

     

    1. idédugnad: problemer kan avdekkes og nedtegnes offentlig og nøyaktig.
    2. Ikke løse problemer eller avgjøre gyldighet: demper det frie uttrykk av innvendinger.
    3. Problemer kun uttrykkes, fornuftige som ufornuftige, gjennomtenkte som vage anelser
    4. Ikke lov å forsvare forslaget / løse problemet /vurdere verdien av innvendingen
    5. Ikke lov å avvise andres følelser av tvil eller bekymring. 
    6. bruke litt tid til å reflektere over problemene som helhet.

     

     

     

    Grupper Beslektede Problemer

     

    1. Fokuser på å gjenkjenne mønstre og slektskap mellom anliggender.
    2. Ikke  fokusere på eller løse noe spesielt problem

    Nivå 3: Løse Problemer

     

    Løs Grupper av beslektede Problemer

    Ofte kan beslektede problemer løses samlet.

    Opprop for Konsensus

    1. De fleste innvendinger funnet en løsning: be om konsensus.  ELLER:
    2. Ikke alle problemer er løst: fortsett med mer grundig diskusjon.

     

    Ta opp igjen uløste problemer (ett av gangen)

     

    1. Gjenværende og evt. nye problemer blir reformulert klart og konsist og behandlet ett av gangen.
    2. Alle er ansvarlig for ærlig å uttrykke problemer etter hvert som de kommer på dem.
    3. Ikke passende å holde tilbake innvending for så senere å overraske gruppa.

     

    - Still spørsmål som belyser problemet

    (Møtelederen) Mål: at alle klart forstår det før diskusjonen starter.

    - Diskusjon begrenset til å løse ett enkelt problem

    • Bruk ulike diskusjonsteknikker for å finne løsning på hvert problem.
    • Fokuser på ett problemet inntil alle forslag har kommet frem.
    • Hvis en står fast og problemet ikke kan løses /  tiden er oppbrukt:  gå videre til ett av avslutningsalternativene (se nedenfor)

     

    Opprop for Konsensus

    • Gjenta prosessen  inntil alle problemer er løst: konsensus
    • foreta pprop for konsensus (være  helt sikker på at ikke noe problem har blitt oversett).

    Avslutningsalternativer

    (Kan også foretas p nivå 1 og 2)

     

    • A. Send til Komité

    • B. Trå Til Side
    • C. Erklære blookkering


     

     

    A. Send til Komité

    (Dersom beslutning  kan vente til gruppa møtes igjen)

    • komitéen klargjør problemene/ kan bringe nye og kreative løsninger som kan vurderes.
    • Ta med representanter både fra de som uttrykker varmest støtte og fra alle de viktigste problemområdene.
    •  komitéen/ undergruppen kan om absolutt nødvendig  delegeres myndighet til å ta beslutninger for hele gruppa.

     

     

     

    B. Trå Til Side

    (Beslutning vedtas med uløste problemer opplistet)

    • Møtelederen spør de som har en innvending om de er villige til å trå til side;
    • - tilkjennegi at problemet fremdeles eksisterer, men likevel tillate at forslaget vedtas.
    • - det uløste problemet protokollføres sammen med forslaget, og skal i det vesentlige bli en del av beslutningen.
    • - Kan tas opp på nytt senere og fortjener mer tid for diskusjon.
    • - (problem som er løst i en tidligere diskusjon,  fortjener ikke ytterligere diskusjon, med mindre noe nytt har kommet til. )
    • Filibuster-taktikk er (trenering av vedtak) er ikke passende ved Formell Konsensus


     

     

     

    C. Erklære Blokkering

    Dersom den tilmålte tiden til å gå gjennom de tre diskusjonsnivåer er oppbrukt, og uløste problemer gjenstår

    • møtelederen skal erklære at konsensus ikke kan nås på dette møtet.
    • Forslaget er blokkert, og man går videre til neste punkt på dagsordenen.


    Hovedreglene for Formell Konsensus, oppsummert:

    Retningslinjene her er fleksible og ment å kunne modifiseres.
    Men  Reglene for Formell Konsensus er :

    1. Er en beslutning vedtatt ved konsensus,  kan den ikke endres uten at man når fram til ny konsensus. Hvis en ny konsensus ikke kan oppnås, står den gamle beslutningen ved lag.
    2. Bare en person kan snakke av gangen. Bestemmes av møteleder eller er gitt av diskusjonstekniken. (Rollen som Fredsstifter er unntatt fra denne regelen.)
    3. Alle strukturelle beslutninger (om roller, tekniokker osv.)  vedtas med konsensus uten diskusjon. I motsatt fall fortsetter gruppa uten at  rollen er fylt. Hvis dette skaper gjentatte vanskeligheter, trenger gruppa å diskutere dette grunnleggende:   på  neste møtet, eller med det samme.
    4. Alle innholdsmessige beslutninger (det vil si, saksliste, komitérapporter, forslag, osv.) vedtas med konsensus etter diskusjon. Alle innholdsmessige beslutninger må diskuteres åpent før det kan testes for konsensus.
    5. En innvending må basere seg på gruppa's prinsipper for å rettferdiggjøre en blokkering av konsensus.
    6. Alle møter som anvender Formell Konsensus må ha en evaluering.

    3  Om Konflikt og Konsensus

    Hvis krig er å løse konflikter med vold,
    så er ikke fred fravær av konflikt,
    men snarere evnen til å løse konflikt
    uten bruk av vold.

    C.T. Butler

     

     

     

     

    Synet på Konflikt

     

    • ikkevoldelig konflikt: nødvendig og ønskelig. Bør verken unngås eller undertrykkes
    • Bidrar med motivasjon for forbedringer.
    • Utfordring: å skape forståelse for at konflikter eller avvikende oppfatninger om et forslag er forventet og akseptabelt.
    • Utfordring: å skape et miljø hvor uenighet kan uttrykkes uten frykt. Protester og kritikk ka gjøre forslaget sterkere når det er løst.
    • Vanlig (feilaktig) syn: Konflikter: hinder mot å oppnå enighet, og forstyrrende på fredelig sameksistens.



    Behov for Formålserklæring

     

    • Vanskelighetene ved konflikthåndtering: krever klar definering av verdier og prinsipper som danner grunnlaget for samarbeide.
    • Gruppen: første skritt: å utforme en Formålserklæring eller Konstitusjon. Beskriver:
      • felles hensikt
      • definisjon av gruppens prinsipper og verdier.
    • letter senere avgjørelse om hva som er gruppeanliggender og individuelle anliggender.

     



    Grunnmuren som Konsensus bygges på

     

    Følgende fremmer og bygger konsensus:

    Tillit

    • Betingelse for samarbeide og ikkevoldelige løsninger på konflikter.
    • Hver enkelt: villig til å undersøke egne holdninger og åpen for nye ideer.
    • Hver enkelt: Anerkjenner og verdsetter personlige og kulturelle forskjeller. --> fremmer tillit.
    • Hverken anerkjennelse eller vennskap er nødvendig for et godt fungerende forhold. Gjennom å bygge tillit, vil konsensus fremme den intellektuelle og følelsesmessige utviklingen hos individene innenfor ei gruppe.
    • Anta god vilje

     



    Respekt

    • ansvar på alle om å vise respekt for hverandre. Folk føler seg respektert når
    • Hver enkelt: 
      • lytter
      • ikke avbryter andre
      • tar andres ideer alvorlig
      • kritiserer handlingen, aldri personen.
    • Respekt for emosjonelle så vel som logiske innvendinger fremmer den type miljø som er nødvendig for å utvikle konsensus. 

     



    Enighet om Formål

    • Enighet om formål innebærer en grunnleggende forståelse av mål og hensikt med gruppa.
    • et forenende grunnlag, et felles startsted, som er anerkjent og akseptert av alle.




    Ikkevold

    • Hver enklet: bruker sin påvirkningskraft for å oppnå mål, men respekterer uenigheter og samarbeider med andre.
    • Vold = å bruke makt for å dominere eller kontrollere gruppeaktiviteten.
    • Kraften til å avdekke din sannhet er den maksimale kraft som er tillatt for å overtale andre til ditt synspunkt.
    • Beskyldninger er grunnleggende voldelig

     

    Selvstendighet og Selvbemyndigelse

     

     

    • Hver enklet: Unngå å overlate til autoriteter og eksperter å tenke og ta beslutninger for en selv.
    • Hver enklet: må ta på seg ansvar for gruppens beslutninger.
    • Hver enklet: kan (og skal) uttrykke innvendinger.

     


    Samarbeide

    • Motsatt av konkurransementalitet: Vinnende argumenter og negative holdninger mot andre/ forslag
    • Hver enklet (spesielt tillitspersoner): Synliggjør en hjelpsom og støttende holdning.
    • Å samarbeide er å dele ansvaret med å finne løsninger på alle problemer.
    • Ideer som tilbys i samarbeidets ånd bevirker å løse konflikter.
    • De beste beslutninger oppstår gjennom et åpent og kreativt samspill mellom ideer.

     


    Konfliktløsing

    • Konflikt = uttrykket av uenighet.
    • Uenighet er i seg selv hverken godt eller dårlig. Ingen beslutning er riktig, bare den beste for hele gruppen.
    • Konflikter: gjør det mer sannsynlig at man vil gjennomtenke og vurdere sine synspunkter og fordommer. 
    • Hver enklet: Unngå å beskylde noen for konflikt. .
      • Det angriper verdighet og selvstendighet.
      • Det bevirker at folk føler skyld, kommer i forsvar, og føler seg fremmedgjort.
      • gruppa vil raskt miste evnen til å løse konflikter. Man vil skjule sine sanne følelser for å unngå å få skylden for konflikten.
    • Ved å unngå motstridende ideer,
      •  hindres utviklingen av løsninger på problemet, 
      •  man forsterker de følelsene som ga opphav til konflikten.
    • Konflikt: kan skape en anledning for vekst.
    • konflikt: katalysator for å frembringe kreative løsninger og for å utvikle en bedre forståelse for hverandre.

     



    Forpliktelse overfor gruppen

    • Hver enklet: aksepterer personlig ansvar for å opptre med respekt, god vilje, og ærlighet
    • Hver enklet: forventes å anerkjenne at gruppens behov har en viss forrang i forhold til individenes ønsker.  
    • Hver enkelt: aksepterer det felles ansvaret man har for å hjelpe til med å finne løsninger på andres problemer.
      •  Problem: Mange mennesker deltar i gruppearbeide på en veldig selvopptatt måte.

     

    Aktiv deltagelse

    • Hver enkelt: har en uavhendelig rett til å uttrykke ens beste tanker. Vi bestemmer for oss sjøl hva som er rett og galt.
    • Hver enkelt: kan forvente at alle ens oppriktige kommentarer blir ansett som viktige og verdifulle.
    • Hver enkelt: må ikke legge frem sine ideer som sin eiendom eller være sterkt knyttet til sine meninger.
    • Hver enkelt: Må unngå stahet, trangsynthet og eiendomstrang (fører til defensiv og argumenterende oppførsel).
    • Gruppen (tillitspersoner): Fremmer tillit ved å skape en atmosfære hvor all deltagelse blir ansett som verdifull.
    • Gruppen (tillitspersoner): Søker med oppmuntring at hver enkelt utvikler kunnskap og erfaring, en følelse av ansvarlighet og dyktighet, og evne til å delta.




    Lik tilgang til makt

    • Reell makt ulikt fordelt: personlige forskjeller (erfaring, selvsikkerhet, sosial tilvenning, tilgang til informasjon, etc.) og politiske ulikheter.
    • Hver enklet: bevisst og kreativt forsøke å dele innflytelse, ferdigheter, og kunnskaper med andre.
    • Unngå hierarkiske strukturer som tillater noen individer å anta udemokratisk makt over andre.
    • Gruppen: sørger for rotasjon av verv. Oppretter "lærlingeordninger", så kunnskapen spres internt.
    • Egalitære og pålitelige strukturer fremmer almen tilgang til makt.

     


    Tålmodighet

    • Ved vanskelige situasjoner: tålmodighet heller enn anspent, utålmodig, eller aggressiv oppførsel.
    • Oftest produseres likevel effektive, stabile resultater

     

    Hindringer for Konsensus


    Mangel på Øvelse

    • Konsensus er ingen vanlig beslutningsmodell i vårt samfunn
    • Tilby opplæring regelmessig. Bevirker full deltagelse og motvirker ulikheter.
    • Opplæring: forbedrer også egne ferdigheter, spesielt: møteledelse.



    Eksterne hierarkiske strukturer

    • Gruppen: ofte del av en større gruppe som ikke anerkjenner/anvender konsensus. 
    • Ta ansvar for egne handlinger. Gjør en selvstyrt i forhold til ekstern makt.



    Sosiale fordommer

    • Medlemmene i ei gruppe gjenspeiler ofte sosiale fordommer uten at de innser dette eller forsøker å konfrontere og endre disse.
    • Gruppen: avdekke, konfrontere, gjenkjenne, og forsøke å løse sosialt fordømmende holdninger
    • Betingelse: atmosfære av gjensidig respekt og tillit: Vilje til å gjenkjenne og endre uønskede holdninger.



    Ikkevoldelig konfliktløsing

    Summert:

    • Gruppen: skape en atmosfære som nærer og støtter uenighet uten fiendtlighet og frykt.
    • Hver enkelt: ansvarlig for å uttrykke sine egne innvendinger.
    • Gruppen:  forsøker å løse problemet gjennom gruppediskusjon.

     


    Uløste problemer kan blokkere vedtak

    • Gjenstående uløst problem:  Hvis problemet er basert på gruppens fundament, aksepterer gruppa at forslaget er blokkert.
    • Gruppen - ikke individet - avgjør med dette hvorvidt et bestemt problem blokkerer konsensus
    • Gruppen avgjør en innvendings legitimitet.
    • Individet beslutter om han/hun skal blokkere eller trå til side

     

     

    Fallgruver

    • Et problem: legitimt hvis basert på gruppens prinsipper.
    • Hvis en innvending er bedømt å være prinsippløs eller uten konsekvenser, kan gruppa beslutte at innvendingen er upassende og ta det ut av diskusjonen.
    • Den enkelte: må anerkjenne gruppens engasjement i å avgjøre hvilke problemer som kan løses/ trenger mer oppmerksomhet/ evt. blokkerer konsensus.
    • Problem: man mislykkes i å akseptere begrensningene i individets makt til å avgjøre hvilke problemstillinger som er prinsipielle, eller basert på gruppas fundament og hvilke som er løst.
    • Upassende å møte med planer om å blokkere et forslag/ å uttrykke sine innvendinger som hovedinnvendinger eller blokkerende innvendinger.

     

     

    Grader av Uenighet

     

    • Innvending: Individet støtter forslaget i grove trekk, men har forslag til forbedring.

     

    • Reservasjon: Individ et delvis uenig i /utilfreds med orslaget, men slutter seg til ideen som helhet/generelt.  
      •  Vanlig løsning: diskusjon / bli hørt, uten noen faktisk løsning

     

    • Uenighet: individet tillates å forsøke å overtale gruppen til å se fornuften i uenigheten. Fortsatt uløst:
    1. individet  trår til side, tillater gruppa å fortsette. Enighet om å være uenige, betrakter hvert synspunkt med gjensidig respekt.
    2. individet blokkerer forslaget.  
      •  Forutsatt generelt anerkjent prinsipp/ essensielt for hele gruppen, ikke på personlige preferanser. Gruppa må ha akseptert gyldigheten av innvendingen, og ha forsøkt å løse den.

     

     

     

     

     ---

    Copyright (c) Gaute Sandvik 2003.   e-post: k o n s e n s u s @ c 2 i . n e t
    Web adresse:
    http://home.c2i.net/ganysu/konsensus/index.html
    Oversatt til Norsk av Gaute Sandvik, med tillatelse fra C.T. Butler.
    Den engelske originalen til dette dokumentet, A Guide to Formal Consensus.htm
    (c) C.T. Butler 1987, 1991, er lokalisert på webstedet http://www.ic.org/

    Denne internett versjonen er fri.
    Du kan kopiere den til andre datamaskiner, og du kan skrive den ut.

    ---

    Ordliste

    agenda kontrakt

    Agenda kontrakten gjøres ved at agenda gjennomgås og aksepteres. Denne avtalen inkluderer sakene på sakslista, rekkefølgen som de behandles i, og tiden som er avsatt til hver. Med mindre hele gruppa blir enige om å endre agendaen, er møtelederen forpliktet til å holde avtalen. Beslutninger om å endre agendaen må ha konsensus, med lite eller ingen diskusjon.

    enighet

    Fullstendig enighet, uten uløste problemer.

    blokkering

    Hvis den avsatte tiden har blitt brukt i forsøk på å oppnå konsensus, og uløste gyldige problemer gjenstå, kan forslaget ansees blokkert, eller ute av stand til å bli vedtatt på dette møtet.

    innvending

    Uenighet eller avvikende oppfatning om et forslag.

    konflikt

    En uenighet som bringer frem avvikende synspunkter, og gir en mulighet for å utforske deres sterke og svake sider.

    konsensus

    En beslutningsmetode hvor beslutninger oppnås ved at alle medlemmer som er til stede slutter seg til et forslag. Dette forutsetter ikke at alle må være fullstendig enige. Når uenigheter gjenstå etter diskusjonen, kan enkeltpersoner bli enige om å være uenige, det vil si, gi sin tilslutning ved å trå til side, og tillater forslaget å bli akseptert av gruppa.

    tilslutning

    Akseptering av et forslag, ikke nødvendigvis enighet. Hver enkelt er ansvarlige for å uttrykke sine ideer, innvendinger og protester. Stillhet, som svar på et Opprop for Konsensus, signaliserer tilslutning. Stillhet er ikke fullstendig enighet; det er en akseptering av forslaget.

    beslutning

    Sluttproduktet fra en idé som startet som et forslag og som utviklet seg til å bli en handlingsplan akseptert av hele gruppa.

    evaluering

    En gruppeanalyse ved slutten av et møte om mellom-mennesklige forhold som oppstod i løpet av beslutningsprosessen. Dette er tidspunktet å tillate følelser å bli uttrykt, med det formål å forbedre gjennomføringen av fremtidige møter. Dette er ikke en diskusjon eller debatt, og man kommenterer heller ikke andres evaluering.

    møte

    En anledning hvor mennesker kommer sammen og tar beslutninger på en ordnet måte.

    forslag

    En skriftlig plan som noen medlemmer i ei gruppe legger fram for hele gruppa for diskusjon og akseptering.

    trå til side

    Å tilby enighet om å være uenig, å være villig til å la et forslag vedtas til tross for uløste problemer.

    Beslutningsmetoder

    autokrati
    en person tar beslutninger for alle
    oligarki
    noen få mennesker tar beslutninger for alle
    representasjonsdemokrati
    noen få mennesker blir valgt for å ta beslutninger for alle.
    flertallsdemokrati
    flertallet tar beslutninger for alle
    konsensus
    alle tar beslutninger for alle



    Ord og uttrykk tilføyd av oversetteren:

    Filibustertaktikk

    Forsøke å hindre vedtagelse av lovforslag med uthalingstaktikk.

    beslutninger som er gagnlig for gruppa

    Beslutninger som ivaretar gruppa's formål og ideologi. Dette innbefatter selvsagt også generelle rettigheter man har som individ, i den grad dette er naturlig sett i relasjon til gruppa's intensjoner.

    innvending

    En fokusering på negative effekter ved et forslag.

    "Robert's Rules of Order"

    Henry Martyn Robert utformet i 1876 boka "Robert's Rules of Order" som fikk stor betydning fororganisasjonslivet i Amerika. Denne boken inneholder regler for organisering av møter.

    samarbeidsklima

    Den mellommennesklige atmosfære som råder under debattering av en sak, og den innvirkning dette har på tenkemåte og handlemåte.

    selvbemyndigelse

    Å tilegne seg retten til selv å ta beslutninger om sitt eget liv. Dette er et sentralt begrep i mange organisasjoner som kjemper for menneskerettigheter

    Side-alternativer